Klyp meg i armen, så bra det går! Radios posisjon iden norske mediehverdagen er nesten for god til å være sann. Både som viktigredaktørstyrt mediekanal og som effektiv annonsebærer.

Etter FM-slukkingen fikk Norge over 30 riksdekkendekanaler, mot 5 tidligere. Vi kan bare gjette hvordan situasjonen hadde sett ututen denne overgangen, men det kan ikke være tvil om at radio i Norge nå er merrobust enn noensinne.

Tre tanker i hodet
Så er tiden kommet for å ha tre tanker i hodet samtidig: For det første er det 1)forskjell på DAB som radioapparat og 2) DAB som distribusjonskanal. I tilleggpågår 3) en sakte glidende overgang mot internett-distribuert radio og podkast.

Det første punktet står fortsatt svært sterkt, menvil sannsynligvis møte utfordringer. De to siste er mulighet for vekst.

La meg utdype hvordan P4-gruppen ser radio oglyddistribusjon fremover, og først begynne med hvor viktig kringkastet radioer.

Et land som vårt, med vår krevende topografi, trengerkringkastet radio. Det er effektivt, gratis og demokratiserende, har ingenmellommenn med andre agendaer eller som samler data for andre formål, og vi harrobuste nett med høy sikkerhet og beredskap adskilt fra mobilnett oginternettledninger som jevnlig blir borte i høststormene.

Radios fellesopplevelse og høye daglige dekningligger hestelengder foran podkast. Dessuten fungerer det linjære og kurerte innholdetfortsatt utrolig bra, enten det «sendes» over DAB-nettet eller Internettet.

Begge nettene finnes, og jeg synes det er rart med deDAB-motstanderne som sier at folk selv må få velge og at internett erfremtiden. Faktum er at norske lyttere har kunnet velge i 25 år, og når folkselv velger skjer over 85% av lyttingen fortsatt på kringkasting og mindre enn15% er strømmet.

Men la meg ramse opp noen utfordringer du kanskjeikke har tenkt på:

Apparatet forsvinner
Selve radioapparatet er faktisk i ferd med å forsvinne sakte, men sikkert. Enny bil har ofte ikke lenger en knapp som heter «Radio», eller til nød «Media». Ofteer dette nå apper som brukeren selv må velge å installere.

Og hjemme har du kanskje en boks som heter Sonos istedet for et radioapparat. Eller en smarthøyttaler. Og så videre.

Selve apparatet endrer seg, mens distribusjonener mer kraftfull enn noensinne. Det er rett og slett svært sikkert og praktisk ånå mange mennesker samtidig med en robust linjær utsending uavhengig av apparatog andre nettverk.

Men når radiofunksjonaliteten glir inn i nye apparatersom tilbyr flere tjenester så øker valgmulighetene for lytterne dramatisk ogkonkurransen blir større på den dingsen som vinner dashboardet, stua ellerkjøkkenbenken.

Dette fører til økt fragmentering og nesteutfordring:

Portvoktere
Når radio lyttes til på nye apparater, blir det også nye aktører og mellommennsom vil ha en del av kaken. Ofte flere enn én, og oftest amerikanske, globalegiganter.

Noen eksempler:

Hører du radio gjennom Sonos på kjøkkenbenken så erbåde amerikanske TuneIn og amerikanske Sonos plutselig blitt portvoktere. Debestemmer om norsk radio skal være på plattformen, modererer innhold, kanalplassering,kostnad, annonsesalg og så videre.

Velger du strømmet radio i din nye Tesla er det ogsåamerikanske TuneIn som leverer katalogen av kanaler og Tesla som bestemmergrensesnittet.

Hører du på smarthøyttaler er det Google som levererboksen og brukeropplevelsen, mens TuneIn også her bestemmer kanaler og innhold.

På mobiltelefon må radioaktørene forholde seg tilstrenge plattformkrav fra Apple og Google.

Og hører du podkast må både vi og du som lytter forholdeoss til forretningsmodellene til Spotify, Apple og andre.

Det er en haug med slike mellommenn som har heltandre agendaer enn at norsk redaktørstyrt radio skal treffe norske lyttere påen best mulig måte.

TuneIn er den største «gatekeeperen» og det er pågrensen til skandale at et amerikansk venture-eid selskap fritt får bestemme omfor eksempel NRK skal være «på lufta» i Norge og på hvilken måte. Her kunnenorske politikere godt diskutert krav til slike aktører, slik etregjeringsoppnevnt utvalg nå gjør i Storbritannia.

Økte forventninger
Vi kommer heller ikke unna at digitalisering, sosiale medier og globale teknologigiganterogså dramatisk øker lytteres og annonsørers forventninger til innhold,produktutvikling og brukergrensesnitt.

Som kommersiell aktør lever vi enkelt og greit av toting: 1) Mange nok lyttere og 2) attraktive annonseprodukter. Begge ben måfungere og begge påvirkes uavhengig av hverandre av utfordringene ovenfor.

Mot globale plattformer må vi derfor lage egneplattformer som er minst like gode, helst bedre. På norsk og kontrollert iNorge. De må være samlende, kraftfulle, datadrevne og spisset.

Dette er ikke så vanskelig isolert sett, menkompleksiteten og teknologikravene er formidable sammenlignet med noen årtilbake.

Det er på mange måter spis eller bli spist. Så nå harvi satt oss til bordet for å spise. Vi lanserer plattformen Lyden av Norgefor alle norske lyttere som er glad i norsk lyd.

Car Wars
En av internetts største kamper står for tiden om dashboardet, rett og slettfordi det er en av de siste stedene vi mennesker bruker mye tid og som fortsattikke er helt overtatt av nye teknologi.

Det er også her radio tradisjonelt er størst. Det erderfor av sentral viktighet for oss å lansere egne avspillere for modernedashboard og ta opp kampen om oppmerksomhet og egen distribusjon i morgendagensbiler.

Selv om bilene naturligvis også har DAB, lanserer vi idag vår første app for Android Automotive, en av plattformene vi tror vilfinnes i mange biler i årene som kommer. I tillegg støtter de nye mobilappenevi også lanserer i dag både Apple CarPlay og Android Auto. Og naturligvisAirplay, Chromecast og Bluetooth. For å gi lytterne valgfriheten.

I dag slår vi også sammen dagens åtte lytteapper ogåtte nettspillere til én ny med navnet Lyden av Norge og jobber hardt påflere plattformer.  Vi har lagt inn allevåre radiokanaler og de fleste norske podkaster som ikke er bak betalingsmur.Og knytter alt sammen med innlogging som gir norske lyttere en moderne ogsømløs opplevelse under norske redaktører og verdier.

Denne våren hadde P4-gruppen vår høyeste markedsandelpå norsk radio på 15 år og vi gir oss ikke der.

Målet? Best mulig innhold for norske lyttere på den enhetenog med den distribusjonen de foretrekker i dag og i fremtiden.

Reisens andre etappe for å digitalisere norsk radio starterfor vår del i dag.